Vurdering som en del av læringsprosessen
I det nye paradigmet for vurdering for læring er vurdering og læring nært knyttet til hverandre. Faktisk er de ekstremt sammenvevd. Som du allerede vet, er formålet med tilbakemeldinger i vurdering for læring å hjelpe elevene med å forbedre læringen sin.
Hvis vi virkelig ønsker at elevene skal utnytte tilbakemeldingen de får, må tilbakemeldingen gis på et tidspunkt der de fortsatt har tid til å forstå den, planlegge de neste stegene sine deretter og gjennomføre endringer for å forbedre produktet og læringsstrategiene sine. Dette betyr at vurdering og tilbakemelding ikke lenger plasseres på slutten av læringssekvensen. I stedet må de virkelig integreres i læringssekvensen.
I praksis har dette to viktige implikasjoner:
TILBAKEMELDING MÅ GIS GJENNOM HELE LÆRINGSSEKVENSEN
I begynnelsen av denne modulen definerte vi tilbakemelding som en prosess der en elev skaper mening ut fra informasjonen de mottar om prestasjonene sine. Dette innebærer selvfølgelig en svært aktiv rolle for eleven, men det innebærer også at eleven får informasjon om hvordan de har utført en bestemt oppgave, med tanke på hvordan de kan forbedre prestasjonene sine.
Disse kommentarene kan imidlertid leveres på ulike nivåer av kompleksitet og formalitet, og begge må gis. Dette betyr at tilbakemeldingene kan være formelle eller uformelle.
Refleksjonsspørsmål:
Ta en titt på disse situasjonene der en lærer gir tilbakemelding til elevene sine.
Er tilbakemeldingen de gir formell eller uformell?
VURDERINGSMOMENTER MÅ PLANLEGGES I OG GJENNOM HELE LÆRINGSSEKVENSEN
Vurdering og tilbakemelding er ikke lenger plassert på slutten av prosessen. De er nå integrert i læringsprosessen og inngår derfor som en del av det pedagogiske opplegget. Dette endrer fullstendig hvordan lærere utformer oppgaver og planlegger læringssekvensen.
La oss ta en titt på en tradisjonell læringssekvens.
Elevene starter og avslutter suksessive oppgaver som ikke henger sammen. Elevene får bare tilbakemelding på slutten av hver oppgave.
Det er noen aspekter ved denne oppgaveutformingen som hindrer vurdering for læring.
- TIMING. Formell tilbakemelding gis bare på slutten av hver oppgave. Elevene har ikke mulighet til å forstå hva de gjorde riktig og galt, og heller ikke til å integrere endringene for å forbedre oppgaven.
- KOMMENTARER. Denne oppgaveutformingen fremmer kun summativ vurdering. Mulighetene for vurdering for læring er helt begrenset til uformell tilbakemelding, noe som sannsynligvis ikke er tilstrekkelig. Fordi det ikke er planlagt noen formell tilbakemelding i sekvensen, er vurdering for læring i fare.
- UTFØRINGEN. Oppgavene følger etter hverandre, men henger ikke sammen. Derfor har ikke elevene mulighet til å anvende det de har lært og vise hvordan de har forbedret seg når de får tilbakemeldinger.
Nå som begrensningene er identifisert, kan vi tenke på alternative oppgaveutforminger som støtter vurdering for læring.
La oss ta en titt på to forskjellige modeller.
Elevene fullfører en lengre oppgave, som er delt inn i flere faser.Læreren reviderer formelt hver fase, noe som gjør det mulig for elevene å gjøre endringer før den endelige leveringen.
Elevene fullfører forskjellige kortere oppgaver.
Elevene får formell tilbakemelding på slutten av hver oppgave.
Oppgavene henger sammen; læringsutbyttene overlapper hverandre.